I år har jeg for første gang jaktet på tussmørkesvermere. Mistenkte at kaprifoliumen tiltrakk seg noen nattsvermere, men har aldri fulgt med på hvilke gjester som eventuelt besøkte den om natten. Håpet mitt var å få tatt bilde av en, og overraskelsen ble veldig stor da det viste seg å være flere som var glad i kaprifolium.
Jeg rigget meg til med kamera i halv tolv-tiden. Det tok ikke lang tid før den første svermeren var på plass. Det gjør litt vondt å bruke blits, for jeg tror ikke svermerne liker å bli overrasket av sterke blink når de er opptatt i matfatet. De var allikevel forholdsvis rolige og så ikke ut til å bry seg så veldig. Det var derfor mulig å få fanget noen på bilder før de hastet videre på jakt etter nektar.
Fra å være helt kunnskapsløs har jeg på noen kvelder lært mye nytt om tussmørkesvermere.
Furusvermeren er en solid og bred nattsvermer, med et elegant mønster i grått og brunt. Den er en stor svermer med et vingespenn på opptil 8 cm.
Stor snabelsvermer er en nydelig svermer med farger i oliven og knall rosa. Det finnes også en liten snabelsvermer.
Ligustersvermeren er en sværing og kan ha et vingespenn på opptil 12 cm. Vakker med rosa og svarte striper på oversiden av bakkroppen.
Mauresvermeren er en flott tussmørkesvermer med mønster i olivenbrunt, lyst gult, svart og hvitt, og en rød flekk inne på bakvingen. Den forflytter seg med turbofart mellom blomstene.
Det virker som det er mye oldenborrer i år. Jeg har observert både hageoldenborrer, sankthansoldenborrer og brun oldenborre. De store oldenborrene suser rundt oppe i trærne og er i blant ganske nærgående på en nattfotograf.