Å sanke egne blomsterfrø er en grei måte å sikre at man vet hvilke frø man sår. I tillegg er det en helt gratis aktivitet som gjør at man kan lære litt mer om de ulike plantene man sanker fra (hvis man vil).
Til neste år planlegger jeg å ha villblomster i en av plantekassene for å tilby en fristende blomsterbuffet til insektene.
Fordelen med å høste frø av villblomster i nærområdet er at man sår stedegne planter som naturlig hører hjemme der man bor. Det er en del villnis i hagen min, hvor plantene har fått vokse fritt et par-tre år. Her dukker det stadig opp nye villblomster, så rundt halvparten av frøene sankes i egen hage. Resten av frøene måtte jeg utenfor gjerdet for å sanke.
I utgangspunktet ønsker jeg at noen av disse plantene skal blomstre i kassen til neste år;
- rødkløver
- marianøkleblom/gul primula
- moskuskattost
- blåknapp
- kornblomst
- kornvalmue
- blåklokker
- prestekrage
- akeleie
- ringblomst
Sanking av frø
Det er enkelt å sanke frø fra de fleste villblomster. Man kan starte sankingen på sommeren og fortsette utover høsten så man sanker etter hvert som villblomstene står klare med tørre frøkolber. Plukk tørre frøkolber eller hele blomsterstilken når planten er ferdigblomstret og lagre de tørt. De kan legges i papirposer eller ligge til lufttørking et par uker. Deretter kan man riste løs frøene og lagre dem i frøposer til de skal brukes.
Tørking av frø
Kaffefilter egner seg godt til både tørking og lagring. På Søstrene Grene fant jeg noen små kaffefiltre som ble til frøposer hos meg. Frøene som fortsatt har fuktighet i seg fortsetter derfor å tørke direkte i frøposen. Når frøene er helt tørre og de blir oppbevart tørt, er min erfaring at de ofte kan oppbevares veldig lenge. Sådde noen eldgamle frø (over 10 år gamle) denne sommeren, og det spirte godt. Sikkert litt mindre spiregrad enn nye frø, men det ble mer enn nok planter for meg.
Såtid
Frøene av villblomster kan sås på høsten, for de trenger ofte en kuldeperiode for å spire. Rak frøene ned i jorda og vent på våren.